Crumpled City

Publisert av minakarlsen februar 10, 2012 · 2 kommentarer 

Dag Nr. 18

-Velkommen til Container’n 10. februar

Det er ikke hver dag du er ute på handletur og bokstavelig talt får lov til å henge under taket. Takket være en gode dose pågangsmot, litt dumhet/påklint søthet, og intens flørt med…….dette blir bare mer og mer usaklig…….tenker vi fortsetter ved pågangsmotet, ja etterfulgt av ekstremt god overtalelsesevne fikk de andre trimmet lattermuskelen skikkelig da jeg kom tilbake og fortalte hva jeg hadde gjort.

Da jeg trampet opp på steintrappen foran inngangsdøren i dag tidlig håpet jeg at noe spennende skulle komme til å skje. Vet du, at noen ganger når du ønsker noe så sterkt at det nesten er usannsynlig- Ja, da går det i oppfyllelse. Jeg pleier å sette navn på slike hendelser som en; Passende tilfeldighet. Det var dagen min i dag! Masse ansvar, eget oppdrag og et møte med nye mennesker som tilsammen bare lagde dagen min fullkommen. Noen ganger er spontanitet så herlig, at du egentlig bare setter de påtenkte planene til side- og kaster deg ut i hva det enn måtte være. Det er jo dette som er spennende?

Planen var at jeg egentlig skulle jobbe med teater-prosjektet ut dagen, men Linn-Cecilie kom meg i forkjøpet og lurte på om jeg hadde lyst til å gjøre et oppdrag for dem. Så klart ville jeg det! Det var Christian og Thomas som hadde ansvaret for dette, og Christian ga meg derfor en brief over hva han ville ha. Da jeg var her forrige uke fikk jeg vite litt om oppdraget, og jeg visste hvilket produkt de skulle jobbe med. Mitt oppdrag var å dra ut til Alnabru for å drive litt research.

Dette skulle jeg  finne ut:

- Hvordan ser produktet ut i butikk?

- Hvilke produkter står ved siden av?

- Hvilken plassering har produktet (i hylla)?

- Hvor er produktet plassert i butikken?

 

 

…..så fikk jeg TAXI-kortet. GULP….

Mina på tur alene, I TAXI? Jepp, du hørte rett. For meg er slike ting litt stort. HALLO? der er da første gang jeg har gjort lignende..legger da også ved; heeelt alene. Dette var noe jeg skulle fikse på egen hånd.

- Jeg har ikke vært i en Taxi på år og dag…Da teller jeg ikke med de gangene min fantastiske privat-taxisjåfør a.k.a Pappa kjører meg til Gardermoen hver fredag slik at jeg rekker toget…Dette skulle være skikkelig Taxi…og hvordan i all verden bestiller man en slik Taxi?

……Heldigvis tilbød Michael seg å bestille for meg, og jeg fikk melding av taxi’en da den stod utenfor. Kjekk løsing for slike som meg, som ikke tar en Taxi-tur som hverdagskost.

 

I det jeg satt meg inn i taxi’en oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg kun hadde 10% strøm igjen på mobilen—-flott! Da var det bare å spare opp strømmen jeg hadde, slik at jeg fikk ringt når jeg skulle tilbake igjen….kjempefint altså. Notat til meg selv for neste gang: Ha med oppladet mobil….

Så–taxi-sjåføren var veldig pratsom..problemer var bare at jeg hadde litt problemer med å forstå alt han sa..hmm..endte opp med å jatte med, INNTIL jeg fant ut at han prøvde å si til meg at det stedet jeg hadde fått beskjed om å kjøre til ikke var å finne på Alnabru…WHAT? Jaha, det var jo akkurat det jeg trengte da. Vi ble enige om å kjøre til den av de to butikkene som lå nærmest Alnabru- så løp jeg inn og spurte mens taxien stod utenfor. Heldigvis var det rett sted!

PÅ VEI UT

SELVPORTRETT: Er så flaut å ta bilder av seg selv, om ikke noen andre gjør det. Oppdaget også at det

overvåkningskamera i taxi’en. Tenk da om noen hadde sett meg der jeg satt meget selvopptatt med å ta

vakre bilder av meg selv. Dere får nøye dere med dette diskrè bilder, tatt med kameraet i fanget.

ET KAMERA SOM ELSKER Å TA BILDER: Selv om jeg føler at det er vanskelig å få tatt bilder uten at folk

skal stirre rart, tar kameraet mitt saken i egne hender og overrasker til stadighet med nye blinkskudd tatt i skjul.

PÅ OPPDRAG

Veldig kjekt å ha to ekstra hender på fredagene. Spesielt når alle har full timeplan, og tiden ikke strekker til for å kunne dra ut på research. Da blir slike oppdrag gitt til meg! DC begynte forrige uke å jobbe med et firma som ønsket ny emballase til produktet sitt. Dette produktet selges blant annet på COOP OBS, og derfor var planen at jeg skulle dra dit. Har du noen gang tenkt over prosessen som ligger bak før produktet kommer i hyllen? Som designer er det viktig å ikke bare kunne ha innsikt i hvilke farger og grafiske elementer som  passer sammen, men også hvordan emballasjen som et “fysisk objekt” fungerer i butikk og under transport.

Butikkene i Norge blir mer og mer lik de store varemagasinene i utlandet, og fylles med alt du kan tenke deg mellom himmel og jord. I de største varemagasinene går mat over i elektronikk, som igjen går over i klær og byggvarer. Det sier jo seg selv at slike varemagasiner har ekstremt mange typer varer som krangler om oppmerksomheten til de forbipasserende, for det er jo ikke lett å vite hvor du skal festene blikket når du går inn. Det som var mitt oppdrag var å finne ut hvordan vi kunne jobbe med emballsjen til  produktet vårt for å få det til å stå ut fra jungelen av de tilbudene som finnes av varer i samme kategori. Viktig var det å få tatt bilder av; Hvilken plassering produktet hadde i hyllen, hvilke konkurrenter som delte plass ved siden av over og under, farge på emballasje ved siden av, hvilke emballasje produktet hadde- og hvordan dette fungerte i butikk. Det viste seg også her at produktet hadde en annen emballasje enn den vi hadde funnet på nettet tidligere- så det lønte seg altså å dra ut.

En ting jeg hadde i tankene mens jeg gikk inne på COOP, var hva Thomas hadde sagt før jeg dro ut. Thomas har jobbet med blant annet merkevarebygging og distribusjon av varer til butikk og sa noe lurt ang. produktemballasjen som jeg tenkte jeg skulle dele. Det jeg la merke til mens jeg gikk rundt og så på varene, var hvor dårlig noe av emballasjen var. Absolutt fint design, men dårlig og lite gjennomtenkt utforming av emballasjen- og dette ser du tydelig resultatene av når produktet ligger i butikken.

Slik det er, som Thomas sa, så kommer ingen unna av at folk f.eks begynner å åpne pakning for å kjenne på produktet- selv om det henger ute prøver av innholdet rett ved siden av. Går du i hyllene på butikkene finner du som regel alltid brutte forseilinger. Noen designere har derfor laget en løsning med et hull inn til produktet der du kan kjenne på kvaliteten og stoffet.

Et annet problem som mange designere ikke tenker på er hvordan produktene blir behandlet før de rekker å komme inn i butkkene. Under transporten er det ingen som tar hensyn til at produktemballasjen er under kategorien “FRAGILE”, og dette ser man igjen i at noen av produktene har emballasje som har brutt opp langs limkanten- eller fått seg dunker.

Selv om designet er kult, er det ikke sikkert at forbrukeren ønsker å ta med seg produktet når det ser “brukt” ut fra skader under transporten. Så alt dette er viktig å ha i bakhodet når du designer. Tenk også hvilke type materiale som egner seg som emballasjen til det produktet du skal designe.  Når noe har et kult design og er feilfri fra skader under transport er det lett å falle for fristelsen å ta det med. Et eksempel var da jeg senere på dagen gikk innom Morris på vei til Oslo S. Da kom jeg over verdens KULESTE innpakning, og MÅTTE bare bort for å se. Det var ikke det at jeg måtte ha innholdet, men pakningene var såååå stilig og fanget blikket mitt med egen gang jeg kom inn-SÅ endte jo opp med å kjøpe det. Denne pakningen hadde både designet, emballasjen og mulighet til å kjenne på produktet- Et perfekt eksempel på det jeg nettopp har prøvd å få fram+ at den ikke trengte å stå i synshøyde for at jeg skulle få øye på den.

Et gjennomtenkt og godt produkt var det (Bilder ligger litt lenger nede).

Her er et eksempel på hva som kan gå galt under distribusjonen:

-legger også ved at jeg synes designet er stilig og veldig passende- men valg av materiale og utformingen av emballasjen blir feil. Dette ser man jo igjen i at emballasjen er ødelagt- noe som gir et rotete inntrykk. Veldig synd, for ellers hadde det vært veldig kult-men når ikke alle bitene henger sammen ødelegges helhetsinntrykket. Lurt å tenke på!

Produktene behandles dårlig under transport og i butikk: Her har limingen i kanten gått opp + at med en zip-lock pose er det lett som forbruker å falle for fristelsen til å åpne opp; Ja, selvsagt- “bare for å ta på da”….legg merke til min ironiske tone i dette. Om folk blir tatt for dette i butikken spiller de bare dumme…helt på tryne. “Det gir deg jo ikke noen grunn til å åpne allikevel”, dessuten henger det eksempler utenfor hver hylle der du kan ta, kjenne, og føle alt det du vil. Folk altså…..

Mens jeg gikk rundt og tok bilder av alle mulige vinkler av produktene, og film (som Christian senere gapskrattet av fordi jeg hadde snudd kameraet mot bakken hver gang  jeg møtte noen på veien til klesområdet-du så ikke så mye for å si det sånn da)  la jeg merke til en diiger lift der to menn hengte opp en diger plakat på veggen. Hvor kult hadde det ikke vært om jeg kunne få et bilde ovenifra? Den ene av de to mennene hadde tydeligvis fått med seg at jeg tok bilder av et eller annet- og han utbrøt ” Du har vel ikke nok nå da?”, bare på tull.  Så mens jeg samlet opp mot til å spørre ble de plutselig borte- så måtte dra ut tiden ved å gå rundt og svime….jeg måtte jo ha et suupert bilde, tatt ovenifra. Da var det bare å smøre seg med tålmodighet til de kom tilbake. Etter en stund dukker de opp igjen, og da spurte jeg om de kunne tatt et bilde for meg. “Du vil vel ikke være med opp da? “, sa han…om du ikke har høydeskrekk da? Så klart ville jeg det..haha..så da endte jeg opp 4 meter over gulvet. Sånn flaks at de var der i dag så jeg fikk tatt kjempestilige bilder. Da fikk jeg med så mye mer på bildet, og du fikk samtididg se farger og produktene i hele avdelingen. Det er ikke hver dag du er ute på butikken og får lov til å bli heist opp under taket. For dere som ikke har gjort lignende før, kan jeg anbefale en lignende tur på det sterkeste. Så helt til den andre delen av bygget- og tro meg. Varemagsiner er STORE! Kjempekult- og jeg er så glad for at jeg turte å spørre.

På tide å gå for nye vinkler? LIFT<3

Du må ikke tro at jeg er så høy at jeg kan ta bilder fra denne vinkelen uten hjelp fra oven.

-Jeg kan neeeesten ta i taket!

Fra dette bildet ser du produktet som skal få nytt pakningsdesign. Finner du det? 

-Lett? Nei, det sa jeg ikke. Her kan du velge og vrake mellom minst 15 forskjellige sorter…på hvert stativ…. En utfordring å finne det, JA!

BILDER FRA OPPDRAGET

-her er konkurrenter dokumentert og farger skrevet ned…tok sikkert tusen millioner bilder av hundre forskjellige stativer i alle mulige vinkler…her har jeg plukket ut noen..

Bildet under viser nytt pakningsdesign med hull, slik at du kan se og kjenne på produktet.

-Fint også med linjer på produktene-så ser det ryddig og rent ut også. Bortsett for at jeg gjerne skulle snudd på noen: SYMETRI!!!

(akkurat som å se et bilde som henger på skeive….klør i fingrene og vil snu det)…men jeg synes designet her var veldig fint og enkelt.

Når man går tom for vinkler på bakkenivå er det viktig å flytte det opp et par hakk. Plutselig blir verden litt annerledes.

En ting som er lurt når du driver research av et produkt er at du ikke bare tar bilder av produktet og tingene rundt, men at du også beveger blikket rundt i butikken. Hvilke produkter er det folk ser på? Hvorfor tar de med seg akkurat det produktet de holder i hendene, og hvorfor legger noen ting tilbake? Handler folk mellom hyllene, eller tar de bare med seg det som finnes lang “shopping-gaten”- og er nærmest hånden. Hvorfor er det noen produkter som står riktig plassert, men som folk ikke ser på? Kan dette ha noe med farger, måten de har blitt plassert på i hyllene eller hvilke konkurrenter som står ved siden av? Kjøper bare folk merker som er kjente? Hva er de egentlig på jakt etter når de ser etter et godt produkt?

Blir de bevisst fristet av emballasjen, eller er det produktet inni som frister mer?

Det er ingen som regner med at du vet hva alle ser etter når de er ute og handler, og det er derfor lurt å kunne være litt på- og spørre de du ser rundt deg om: “Hva ser du etter når du er på leting etter et…..produkt?” Eller..”Tenker du bevisst på pakningsdesignet, eller er det innholdet du tenker mest på?”….og ” Hva fikk deg til å ta opp den pakken du nå holder i hånden?”.

Det jeg gjorde var å spørre en mann som gikk rundt i samme avdelingen og så etter ull-undertøy. Med tanke på det jeg skulle finne ut traff jeg på den mest perfekte “eksempel-mannen”. Jeg spurte han om hva han var på jakt etter når han så etter ull-undertøy, og spurte samtidig om det var designet eller produktet som trakk. Han fortalte at han er storforbruker av ull-undertøy, mosjonist til de grader, og han hadde prøvd omtrent alt som fantes av merker innen kategorien. Spesielt fint var det at han hadde kjøpt produktet DC skulle designe for, så han ga meg masse tilbakemeldinger om hvordan han syntes både designet på pakningen og kvaliteten på produktet var. For han var det ikke så viktig at designet var helt på topp, men han innrømte at det hadde en ganske stor virkningsgrad om han tok det med seg eller ikke. Om det var et kjent eller ukjent merke spilte egentlig ingen rolle. Han sa at det også var viktig at f.eks ullprosenten kom tydelig fra. Om det var 100% merino-ull skulle dette stå tydelig på pakningen- han leste alltid innholdsfortegnelsen før han tok med seg noe. Dette er også viktig å ha i tankene som designer, for du må treff forbrukeren med designet på emballasjen.

En annen ting som er viktig å spørre om er: STÅR PRODUKTET PÅ DET SAMME STEDET HELE TIDEN?

- Dette er viktige ting å tenke på, for hva hjelper det om du har gjort god dokumentasjon av konkurrenter osv. når produktet en annen gang flyttes til et helt annet sted, med nye konkurrenter og farger. Så….SPØR om dette! I tilfelle med det produktet DC jobber med fikk jeg f.eks vite at de hadde en kolleksjon for voksne, og en for barn. Disse hadde to helt forskjellige plasseringer i butikken, og delte plass med forskjellige konkurrenter. Det er derfor viktig å passe på slike ting- Noen som kan bety mye når produktet omsider kommer i butikk med nye emballasje.

MENS   JEG     V  E   N   T   E   R     PÅ   TAXI:

-Snille damen i resepsjonen bestilte taxi til meg da jeg skulle spørre om adressen…fikk nummer til taxi’en. Hun spurte om jeg skulle ha med meg en del varer….jeg sa bare at det var meg…folk skal jo ha med seg både TV, stereo og mat for flere uker- så ikke rart at hun lurte…Man trenger jo nesten flyttebil når man har vært på et varemagasin…hva er det man ikke kan finne her inne?

Sjåføren som jeg satt på med tilbake var faktisk veldig kul, og han ga meg oversikt over alle rabatter man kan få ved å kjøre TAXI (om du oppgir en takst-kode), når er jeg ekspert på dette området.

TILBAKE PÅ DC

Tilbake på DC måtte jeg fortelle om mitt høye svev under taket, og de fikk seg alle en god latter da jeg viste fram bildene. Mina ordner opp når hun er ute, og de syntes at det var veldig kult at jeg hadde fått være med opp også. Det var kanskje ikke slike bilder de hadde forventet å få da jeg kom tilbake. Fint å kunne overraske, og snakk om flaks at de to lift-mennene var der akkurat i dag.

  KULT: Christian har laget ny kunst til møterommet. Kjempefin!

TADA: Møterommet har fått en ny fargeklatt. Love it! Legg også merke til det superkule bordet vårt av betong.

Ble ingen felles lunch i dag siden det var møte, så det ble pult-lunch i stedet. Greit det også!

Etter lunsj ble det litt idè-myldring sammen med Christine og Petter. Christine jobber med sin eksamensoppgave, og det var spennende å se hva hun hadde jobbet med. Lagde litt forslag til utkast av plakater og slagord. Det hun har fått i oppgave er å selge et produkt fra et annet land inn på det danske markedet. Slik som vi sier ; Fornorske, skal hun da kanskje fordanske et norsk produkt. Brunosten eller mysosten som det heter på dansk, skal komme inn på det danske markedet. Gleder meg til å se alt når det er ferdig.

Hektisk tid

Har fått i oppgave å designe ny logo til teateret. Så da blir det ekstra mye å se fram i mot. Takker ikke nei til det, men med alt som skjer på skolen, frister, og nye oppdrag blir det en hektisk tid. Er så super-heldig å få nye og utfordrende oppdrag omtrent hver gang jeg er her! Nok tid blir det nok ikke igjen til private oppgaver, men spiller ingen rolle så lenge jeg lærer masse nytt hele tiden. Det er tross alt derfor jeg er her Blir en spennende og travel periode fram mot sommeren. Gleder meg!

I kikkerten:

-  Jeg har ALDRI sett et så..skal jeg si ,”kontrastfyllt” vennskap, som jeg så i dag. I det jeg står og venter på trikken kommer et par eldre menn gående på motsatt side av der jeg står. Det ser ut som om de er litt usikre på hvor de skal gå og roter fram og tilbake. Det morsomme med disse to var måten de gikk på. Du må bare se for deg senarioet, for det var nøyaktig slik de gikk. At det er mulig å gå så til de grader bakoverlendt uten å få overbalanse og falle bakover spør jeg hvordan er mulig. Du kan tenke deg en person som lener seg så langt tilbake med overkroppen som det går an, Ja, slik gikk han. Den andre kameraten var så lutrygget og framoverbøyd at han nærmest ikke klarte å løfte blikket. Det som var morsomt var jo at du selvsagt så at det var så stor forskjell på holdningen til de to når de gikk sammen. Meget kontrastfyllt- man kan jo si at de var hverandres rake motsetninger. For å si det sånn var det ikke bare jeg som zommet de to inn i kikkerten, og jeg var ikke alene om å trekke på smilebåndet.

- I dag ble det også en lang dag, og jeg var blant de siste som gikk ut av døren (som vanlig)….kl. 16:45. Tok følge med Christine tilbake til Oslo S, og rakk en liten shoppingrunde før jeg måtte løpe til toget. På veien ned mot trikkene stakk vi innom Morris, og det var DA jeg så dette:

GOD DESIGN: Falt helt for disse da jeg så dem i butikkene. Eskene var bare SÅÅÅ stilige, og innholdet MÅTTE jeg bare ha (etter å ha sett eskene da, selvfølgelig). Skulle jo eeeegentlig ikke ha noe, men det ble da en liten gave på meg i dag også. Huff…nå må jeg snart legge kjetting på lommeboka.

Verdens kuleste kart, og ukens anbefaling!

Arkivert under As Days Go By